Advokat Lars Kjønniksen: NPE må motbevise at vaksinen er årsaken til sykdom

-For å få erstatning etter skade i helsevesenet må skaden skyldes svikt og bevisbyrden påhviler den som er skadet. Men for vaksineskader er det annerledes. Der er det omvendt bevisbyrde. Det vil si at Staten ved NPE må bevise at vaksinen ikke er årsak til skaden.

Tekst og foto: Marit Aschehoug

Det sa advokat Lars Kjønniksen, partner i Advokatfirmaet Roander i Oslo, under mestringshelgen på Soria Moria. – Det er altså en omvendt bevisbyrde i vaksinesaker.

Begrepet svikt i Pasientskadeloven omfatter avvik fra alminnelig god medisinsk praksis, men omfatter også informasjonssvikt. Pasienten har rett til tilstrekkelig informasjon om behandling og risikoen ved den. Hvis tilstrekkelig informasjon ikke gis, foreligger det informasjonssvikt. Informasjonssvikten må ha forårsaket skaden, det vil si at pasienten mest trolig hadde avstått fra behandlingen hvis hun hadde fått korrekt informasjon om risiko.

I 2015 konkluderte Høyesterett med sammenhengen mellom MMR-vaksinen og utvikling av sykdommen MS.

NPE og Pandemrix

NPE opplevde en strøm av saker fra 2011. Mange gjaldt barn og unge, og sakene ble vurdert av en spesialist i barnesykdommer. De sakene som gjaldt voksne ble vurdert av nevrolog (ofte med avslag). Det var en stor utfordring knyttet til utmåling og oppgjør. NPE kontaktet to spesialister i barnesykdommer og oppgjørene for barn ble i hovedsak standardisert for å få sakene ferdigbehandlet.

Kjønniksen la frem statistikk som viser at NPE har mottatt ca. 700 saker, Av disse fikk 115 medhold og 495 avslag. 22 ble avvist. 60 saker er under arbeid. 234 millioner kroner er utbetalt i erstatninger etter svineinfluensavaksinen i 2009.

Hovedgrunnene til avslag

I hovedsak er det barn og unge som har fått medhold. Det kan være avhengig av den sakkyndige, antydet Kjønniksen. – Nevrologene kan ha hatt en strengere tilnærming enn barnelegene. Det er bare pasienter med narkolepsi som så langt har fått medhold etter Pandemrix-vaksinen – ME er avvist som forårsaket av vaksinen.

En av grunnene til avslag er manglende årsakssammenheng knyttet til tidspunktet for

symptomstart. Det kan også være symptomer på narkolepsi før vaksinen ble gitt.

Tidligere praksis hos NPE var at voksne måtte få symptomer innen åtte måneder etter vaksinen. NPE revurderte dette standpunktet for voksne, og sammenheng kan nå foreligge om symptomer oppstår innenfor to år.

Utmåling av erstatning

All utmåling av erstatning er individuell. Samme skade gir ikke nødvendigvis samme erstatning. Den som er skadet har bevisbyrden for å sannsynliggjøre tap og utgifter.   Erstatningspostene er menerstatning, tap av livskvalitet (skaden må være varig og gi en invaliditetsgrad på minst 15 %). Det ble laget en standarderstatning til barn der man gikk ut fra påførte og fremtidige utgifter, fratrukket dekning fra det offentlige, påførte og fremtidig inntektstap, fratrukket offentlige ytelser som AAP, uføretrygd, sykepenger og tap av hjemmearbeidsevne, fratrukket offentlige ytelser.

Nytter det å klage?

Advokat Kjønniksen mente det kunne nytte å klage. – Våre erfaringer er at søksmål etter «siling» fører i over 50 % av tilfellene frem. Retten oppnevner nye sakkyndige som oppfattes som mer objektive enn NPE sine sakkyndige. De går også grundigere inn i sakene. Dessuten kan den som er skadet påvirke både valg av sakkyndige og mandatet deres. En rettsoppnevnt sakkyndig vil som hovedregel undersøke saken og ha en samtale med den som er skadet. Retten vil ofte lytte til rettsoppnevnte sakkyndige og disse tillegges større vekt enn statens sakkyndige.

Faktaramme:

Norsk Pasientskadeerstatning:

• Oppstart 1988 (KLP-forsikring)

• Pasientskadeloven trådte i kraft fra 01.01.03

• «fra forsikring til offentlig forvaltning»

• Årlig mottar NPE ca. 6 200 saker

• 167 ansatte

• Benytter i all hovedsak interne sakkyndige konsulenter

• Dekker hovedtyngden av medisinske spesialiteter

• NPE dekker som hovedregel ikke advokatutgifter under

ansvarsutredningen, men under utmålingen ved medhold

• Helseklage/Pasientskadenemnda er klageinstansen – både for ansvar og

utmåling

• Saksbehandlingstiden er nå mellom to og fire år

Saksbehandlingen i NPE:

Ved mottak av skademelding innhenter NPE uttalelse og journal fra behandlingssted

• Pasienten får anledning til å kommentere uttalelsen fra behandlingssted

• NPE innhenter deretter sakkyndig vurdering fra (som hovedregel) intern

sakkyndig spesialist (konsulent)

• Pasienten gis anledning til å kommentere spesialistuttalelsen

• NPE treffer vedtak om avslag, evt. erkjenner ansvar og saken går til utmåling.

• Ved utmåling fatter NPE til slutt vedtak om erstatningens størrelse

• Ved uenighet om vedtak eller utmåling, kan saken påklages til Helseklage

(klagefrist på tre uker)

• Deretter kan saken bringes inn for tingretten (søksmålsfrist på seks måneder)

Advokat Lars Kjønniksen i samtale med styremedlem Janiche Henden som selv er en av de mange som opplever avslag på avslag og uendelig lang saksbehandling.

Del